"Dannelse" betyr nok ikke lenger det samme som før: Ordet innebærer ikke lenger en innforlivethet med det beste og mest høyverdige i åndshistorien. Dagens humaniora er blitt forsiktig med å fremheve enkelte historiske tradisjoner som mer høyverdige og verdifulle enn andre. Men vi blir dannet likevel og fremdeles, fordi vi blir forandret, omskapt. Ikke av Promethevs, høyt der oppe over Universitetsplassen, men av vårt eget arbeid med det andre mennesker har skapt - og med oss selv.