Lykkelig er altså den som ikke tenker, for han virkeliggjør gjennom instinkt og organisk skjebne det vi andre må virkeliggjøre ad omveier og gjennom inorganisk eller sosial skjebne. Lykkelig er den som ligner dyrene, for han er uten anstrengelse det vi andre er med slit og strev; han kjenner veien hjem, den vi andre først finner når vi leter oss tilbake langs fantasiens krokveier; han er rotfestet som et tre, en del av landskapet og derfor av dets skjønnhet, mens vi er myter på gjennomreise, statister kledd i meningsløshetens og glemselens spraglete kostymer.