Jeg liker kuer. Det er noe veldig beroligende ved dem. Det er sjelden man ser at de skynder seg. På litt avstand utstråler de sinnsro, langsomme bevegelser, viftende haler, fredsommelige og pittoreske. På nært hold legger du merke til deres øyevipper, kjevenes jevne, ovale bevegelser mens de tygger drøv, og det faktum at de er innkapslet i gjørme fra brystet til hovene.