Tømme, tømme fornedrelsens beger til bunns! For nå er det sikkert at hun ikke kommer. Det får så være. Nå måtte han tømme alt det bitre, for på bunnen ligger vissheten, beruse seg med smerte, samle lag på lag av lidelse og skam inntil han vrir seg som en orm og blir nesten bedøvet av sine kvaler. Han hadde jaget etter lykken, nå måtte han hengi seg til smerten, fordi den er som narkose for de lidende. Det er natt, det er alt natt og hun kommer ikke.