Tømme, tømme fornedrelsens beger til bunns! For nå er det sikkert at hun ikke kommer. Det får så være. Nå måtte han tømme alt det bitre, for på bunnen ligger vissheten, beruse seg med smerte, samle lag på lag av lidelse og skam inntil han vrir seg som en orm og blir nesten bedøvet av sine kvaler. Han hadde jaget etter lykken, nå måtte han hengi seg til smerten, fordi den er som narkose for de lidende. Det er natt, det er alt natt og hun kommer ikke.

Da satte Carson seg ved siden av Prokop på feltsengen, tok ham
uendelig ømt i hånden og sa med helt forandret stemme. -Ikke bry
Dem med det nå. De kan tjene hundre millioner, sier jeg Dem.

Prokop så forferdet på Carson. Merkelig! Nå var det ikke lenger
et mopsefjes av godlynthet, hele den ivrige lille mannen var
blitt alvorlig og skarp.

/ /

-Vent nå litt! Klart at vi til å begynne med måtte tro at han var
spion. Det kommer masse slike til oss. .. og så prøvde vi
Krakatit-pulveret.

-Resultat?
Herr Carson løftet hendene mot himmelen. .."Aldeles enestående!"
-Hvilken detonasjonshastighet? Hvordan fikk De Q og t? Tallene?

-Tallene, menneske! Første forsøk: 50 prosent styrke.. en crusher-
gauge ble slitt i stykker. En ingeniør og to laboranter.. også
i stykker. Hvem skulle ha trodd det? Forsøk to: en Trauzlblokk
og 90 prosent vaselin. Taket fløy i luften og drepte en arbeider.
Bare en liten bit igjen av blokken. Da blandet det militære seg
i det, lo av oss... vi hadde ikke bedre greie på dette enn en
landsbysmed.. vi gav dem en bitte liten porsjon. De stappet det
ned i en kanonmunning blandet med knust trekull.
Resultatet var fantastisk. Syv artillerister og en kaptein...
et ben ble funnet tre kilometer borte. Tolv døde på to dager!
Der har De tallene, haha.... Enestående!

Prokop ville si noe, men maktet det ikke (...)
-Tredje dagen lot vi det være. Det gjør et dårlig inntrykk hvis..
hvis det blir for mange slike tilfelle. ...
men en idiot av en laborant lot en liten klype ligge framme, og
midt på natten, da laboratoriet var låst.....