Jeg lærte mye om meg selv i løpet av denne fasen. Ikke alt var like behagelig å bli klar over. Idet jeg fulgte meg selv som en skygge, så jeg det jeg hadde gjort og hørte det jeg før hadde sagt, uten riktig å tenke slik jeg hadde tenkt, og uten de indre beveggrunnene og rasjonaliseringene fremsto jeg, naturlig nok, langt mindre sympatisk enn jeg hadde håpet på.