Bokelskere.no

Ikke et ord om livet hennes, om sorgen, fortvilelsen, ikke et ord om savnet, eller det som skjer mellom henne og Jens, og likevel burde vi egentlig aldri skrevet om noe annet enn nettopp dette: om sorgen, savnet, det vergeløse, og dette som iblant oppstår melom to mennesker, usynelig, men sterkere enn alle verdens makter, sterkere enn religioner, og like vakkert som himmelen, om tårene som er som gjennomsiktige fisker, om ordene som vi hvisker til Gud eller en eller annen som er viktigere enn alt for oss, om dette øyeblikket når kvinnen fører et lem inn i seg, og horisonten rives i tusen knas. Vi burde aldri skrevet om noe annet! Dette burde alle attester, alle rapporter og alle verdens meddelelser handle om:

Jeg kan ikke komme på jobb i dag på grunn av sorg.

Jeg så disse øynene i går, og derfor kan jeg ikke komme på jobb.

Jeg har ikke mulighet til å komme på jobb i dag fordi mannen min er naken, og han er så vakker.

Jeg kan ikke komme noe sted i dag fordi livet har sviktet meg.

Jeg kan ikke komme på fagforeningsmøtet i dag fordi det er en kvinne som ligger og soler seg utenfor her, og solen får huden hennes til å gløde.

Sånt tør vi aldri skrive, beskriver ikke spenningen mellom to mennesker, men snakker i stedet om prisutviklingen, beskriver utseende, ikke blodstrømmen, leter ikke etter sannheten, uventede diktstrofer, røde kyss, men skjuler vår egen vanmakt og resignasjon bak en oppramsing av fakta, den tyrkiske hæren mobiliserer, det var to kuldegrader i går, mennesker lever lenger enn hester.