Det var annerledes. Et siste pust av indianersommer, eller Brittsommer, som svenskene sier. Den blå vinden var et uttrykk faren din brukte, og på slike dager som i dag er den et løfte om at samme hvor tung og mørk jorda kan framstå, kommer det alltid øyeblikk når alt vi legger bak oss blir til ei ny dør mot det som skal komme. Jeg kan ikke lenger se lynene, men jeg kan fortsatt se den blå vinden. Kan du?