Det var 1919 , og studentene som vendte tilbake fra stridsvognslagene ved Canbrai og de mørke horehusene i Paris, var fylt av visdom og selvtilfredshet. Noen flottet seg med smale mustasjer, og fortsatt oppildnet av sine enestående erfaringer nøt de sin seier ved å fortelle om sine egne bedrifter under frigjøringen av Europas utbombede byer, stolte av sin innsats og sjeleglade for å kunne vandre over plenene på Bascom Hill istendenfor å leve videre bare i navnet, for alltid meislet i granitt på Memorial Union.