Ingvillk siterer Vidunderlige nye verden av Aldous Huxley
17:42, 6. januar 2010* 1 har det som favoritt.
En tilstedeværende lykketilstand tar seg alltid flau ut i sammenligning med overkompansasjoner for elendighet. Og - selvsagt - stabilitet er aldri så malerisk som uro. Det å være tilfreds har intet av glansen ved å kjempe tappert mot ulykke, ikke noe av det pittoreske ved kampen mot fristelser eller de dødelige anfall av lidenskap og anfektelser. Velvære er aldri storslått.
Viser 2 svar.
Jeg vil slå et slag for science fiction-sjangeren som har et ufortjent ruskete rykte!
Brave New World tangerer mange aktuelle temaer; barn på flaske og surrogat, soma og prozac, "motstandsfjerning" og curlingbarn. Listen er lang.
De som har lest Atwood, vil kjenne igjen mye av Huxley, men det er god videreutvikling, ikke dårlig plagiat. Jeg ser at Oryx and Crake har fått en del omtale, men jeg også trekke frem "A Handmaid's Tale". Hvis Bjørn Erik Thon hadde trengt ytterligere ammunisjon, kunne han hentet et par gode "hva hvis" der.
Torgrim Eggen var invitert til Biblioteklunsj på Deichman i januar for å snakke om sci-fi, og sa så godt at science fiction på sitt beste er gode intellektuelle tankeøvelser - hva skjer om rammebetingelsene endres? Han sa også at sjangeren hadde lite til felles med sin tilbakestående fetter Fantasy. Jeg lo godt av denne kommentaren, men der var jeg ganske fordomsfull (fy!), for jeg har ikke prøvd meg på fantasy (ennå).
Den selvsagte boken i datalagringsdirektivsammenheng er jo 1984. Selvsagt.
Sist sett
