Jeg gikk hjemover igjen i femtiden. Ingen hadde spurt etter meg hele dagen. For Kristina hørtes det ut som en drøm. Misunnelig sa hun: "Du er heldig som ikke har foreldre som holder deg i bånd, men kan komme og gå som du vil." Men når du er tretten år gammel og ingen interesserer seg for hvor du har vært hele dagen, føler du deg ikke særlig heldig. Sant å si føler du deg ganske ensom.