Så er det en dag at hu Halt-Marja staker seg fra hus til hus med en stor nyhet. Det tar til å våres, og over henne er himmelen bare blå sletter og blide skylag. Sjøen soler seg i spakvær, her lukter av tang og grønske og sand og av dungen ved fjøsveggene, visst lukter det vår. Og når sjøen faller ut til stor fjære, sitter måse, kjeld, strandsnipe og vipe og huier om kapp over hvor sola er varm i dag. Det samme sier hu Halt-Marja, når hun stanser opp ved ei stue og stør seg på krykken. Endelig et velsigna vær.