Bokelskere.no

En død mann kan ikke bryte ut av sin grav og komme tilbake, sier jeg til meg selv. Men det hjelper meg ingen ting. Jeg lider nemlig under forestillingen om at min far også rent fysisk en kveld vil vende tilbake fra de døde og plutselig stå i døren, peke på meg og si enda en gang:
- Du er ikke noe menneske, Julian. Du er en tilstand.

En tilstand...

Hver kveld når jeg skrur av lyset, tenker jeg: I natt skjer det. I natt vil Kommandanten bryte seg ut av kisten, i natt vil graven hans være tom. Han vil stå over meg og spørre hva i helsike jeg driver med, hva jeg har brukt det totalt unyttige livet mitt på, og selvsagt anklage meg for drapet. Jeg vet at det bare er et spørsmål om tid før han bryter seg ut og oppsøker meg. Hver natt sover jeg med kniven ved siden av meg, som om den skulle kunne verge meg mot den døde…