Hvis jeg ikke er en kvinne lenger, hvorfor føler jeg meg da fremdeles som det? Hvis jeg ikke lenger er verd å bli omfavnet, hvorfor tørster jeg da etter det? Hvis jeg ikke lenger er følsom, hvorfor blir jeg beveget av rørende sangtekster?
Det er som om hvert eneste molekyl i meg skriker ut at jeg i høy grad eksisterer, og at noen må sette pris på det!