Etter hvert som jeg mister grepet på nåtiden, finner jeg større og større trøst i minnene fra fortiden.
Barndomsminner er så skarpe at jeg faktisk kan kjenne lukten av det lille biblioteket hvor jeg tilbrakte så mange timer da jeg var barn.
En blanding av løvtregulv, marmor, gamle bokhyller og den mugne lukten av gamle bøker ga til sammen den gamle bygningen den samme fredelige, beroligende stillheten som i en kirke.