Bokelskere.no

Jeg følte det som om jeg var på tur inn i drømmeland. Jeg prøvde å bløffe meg gjennom småpratingen med den unge fremmede (...) Den unge mannen nikket og sa at han skulle i et intervju i forbindelse med en jobb han hadde søkt som bud eller kurèr der. Kunne jeg hjelpe ham?

Jeg kastet inn håndkleet og smilte resignert til ham. "Du må tilgi meg. Jeg vet at jeg kjenner deg, men jeg har en dårlig dag. Jeg er rett og slett ikke i stand til å huske hva du heter (...)"

"Nå forstår jeg ikke," mumlet han. "Navnet ditt?" Jeg skalv ikke i stemmen. "Diana, jeg er din fetter, Rich," sa han sakte.