Når jeg ser hvor kort livet er, oppslukt liksom mellom den forutgående og den kommende evighet, når jeg iakttar hvor lite rom jeg fyller, hvor liten del av verden jeg kan overskue, og hvordan denne del er som nedsenket i en avgrunn av endeløst svære rom som jeg ikke kjenner og som ikke kjenner meg, når jeg overveier dette, da forferdes min sjel, og jeg spør meg selv hvorfor jeg befinner meg her fremfor noe annet sted. For der er ingen større grunn til at jeg er her enn der, til at jeg lever nu fremfor dengang. Hvem har satt meg her?
Blaise Pascal, Tanker, 1946
Sist sett
