Men forskrekkelsen over all beskrivelse da han gikk - gamle Jørgen Kruse! Ikke bare fordi han ble holdt for å være grunnrik, hva han også var, men sådan liten forsiktig høker, om hvem intet menneske trodde at han noensinne våget 10 kroner på det uvisse - at han nu viste seg innviklet i alle Løvdahls mest fortvilede affærer med en endossementsforpliktelse som slukte alt han eiet og kanskje mer til - ja, da dette ble bekjent, var det ytterste nådd, og man ble ganske slapp av forskrekkelse. Og med Kruse nådde elendigheten langt utenfor byen , for han var bøndenes kjøpmann, og skulle alle hans forskudd og fordringer inndrives med sakførerfart av et konkursbo, så ville mange gå fra gård og grunn i de knappe tider. Mens den store ulykke således i all stillhet åt seg utover som en brann i en torvmyr, larmet sladderens uhyre maskin og vevet sitt spraglete vev av ondskap og skadefryd.