-Også professoren arbeidet på sin side. Han var nu kommet så vidt at han ikke VILLE være engstelig; han ville ikke merke at hele forretningslivet likesom mattedes og trakk seg sammen; han ville ikke se lenger frem enn fra dag til dag. Men derimot satte han all sin evne på å stemme strømmen, som fløt bort. Han kjøpte store verdier - alt hva man bød ham: Korn, kaffe, fisk, salt - og solgte igjen, nesten uten at han tenkte på tap elller gevinst - bare at det gikk fort, at han alltid følte pengene rulle seg mellom hendene. Og den febrilske kraft denne ene mann utfoldet, virket smittende utover videre kretser, og en spekulasjonslyst, en periode som av det villeste børsspill i det små, kastet sin falske kortvarige glans over den lille avkrok av verden hvor Carsten Løvdahl grasserte. Jo mere han utvidet sine operasjoner, desto flere navn trakk han inn i kretsen av sine endossementer, og da all omsetning gikk i veksler, var det snart ikke noe betydelig hus i byen og i nabobyene som ikke stod på papir sammen med Løvdahl.