Bokelskere.no

Således som Løvdahls forretning nu ble drevet, passet Marcussen fortreffelig til den; det var nettopp noe for ham således fra dag til dag å finne på utveier uten en bekymrende tanke for følgene, og jo knappere tid det ble på penger, desto rikeligere ble Marcussens oppfinnsomhet. Han var vant til å smyge seg gjennom fortredeligheter av langt verre art: skinnsyke fruentimmer, bedratte piker, ufrivillige svigermødre, oppfostringsbidrag, prester og formanere-; kontorets fortredeligheter var en lek for ham. Å møte forfalne papirer med nye, som tok seg ut som valuta, å trassere på kryss og tvers - holde den økende gjeld i en stadig sirkulasjon, som så ut som en livlig omsetning - det var alt sammen arbeide som lå for Marcussen. Og når han gruset med penger og verdier, var han ikke skjødesløs og likegyldig fordi det var en annens; han ville ganske visst ført sin egen forretning på samme måte, om han hadde hatt noen.