Bokelskere.no

Også Marcussen satte Clara ivei, det moret henne å holde ham i stadig forvirring. Fra først la han ikke merke til henne anderledes enn i ærbødig beundring for prinsipalens smukke hustru, men Clara gav ham snart annet å tenke på. Hun kjente godt til hans liv og visste at han blandt de små damer i byen var uimotståelig. Nåu kunne de more henne- den fullendte damen fra hovedstaden, å fange denne smukke klossete fisk, for å se ham sprelle under hennes overlegne behandling. Og han bet straks på, men hun rikket for tidlig i snøret. For så lite fin enn Marcussen var, så narret en kvinne ham ikke lett, og da han straks merket hva han skulle brukes til, ble han hennes ærbødige kavaler uten noensinne å ville merke de små vink om å komme nærmere.