De snakket til hverandre som om de ikke skammet seg for å vise at de var glade i hverandre. Tante Rakel og onkel Simon var også glade i hverandre, likevel kjeftet de av og til. I alle fall gjorde tante det. Om ikke for annet, så for artighet. Men hos Frits sine var det utenkelig og uhøvelig. Tora tenkte på om det kunne komme av at Frits var stum.