Bokelskere.no

Viljen til å leve, tenkte hun, er en merkelig ting, lik et levende vesen med sine egne tenner, sine egne hemmeligheter, det lever inne i oss så stille og rolig at vi ikke engang legger merke til det før det forsvinner, drar sin vei og etterlater deg som et tomt skall, eller det tror du iallfall, inntil du finner fotavtrykkene etter det det der du minst venter å finne dem, fotspor i sjelen, en gang ville jeg gjerne leve, viljen var her, akkurat her, den lå her inne inntil ikkesinoe drev den bort, men jeg så ikke at det glimtet i tennene dens i dag, kanskje den drev rundt i nærheten, eller til og med langt borte, men ikke så langt at den ikke kunne vende tilbake?