Ta korset mitt ban, sa hun lavt.E vil at du skal ha det. Du har eit tungt kors å bæra på fra før. Kan hende det her vil bli lettar å bæra; at det kan gje deg den hjelpa og trøsta e ikkje kan gje deg stort lenger. Mali gråt da Beste med stort besvær omsider fikk det vakre,gamle smykket om halsen på henne. For hun insisterte på å gjøre det selv, selv om det kostet henne krefter hun nesten ikke hadde. Da hun sank tilbake i senga, perlet svetten på pannen hennes. Hun strakte ut en skjelvende hånd og tok om korset som nå hang om halsen på Mali. Måtte Gud se i nåde til deg ban, hvisket hun knapt hørbart. En mild vårkveld da svarttrosten sang i lia, sovnet Beste stille inn. En epoke på Stornes var over.