Hva har vi igjen etter henne? Vi har fotografier og tegninger og livshistorien hennes, og vi har bøkene. Vi sitter her og lurer på hvorfor bøkene ble som de ble. Hvem Sigrid egentlig var. Vi som ikke kjente henne i levende live.
Det eneste vi vet helt sikkert, er at Sigrid lever videre i hver eneste setning, i hver stjernehimmel hun beskriver, i hver tåre hun lar renne ned av kinnet på romanpersonene sine, og i hver heftige og lidenskapelige omfavnelse Kristin gir sin unge ridder Erlend.
For Sigrid dør egentlig aldri. Ikke så lenge vi lever.