En del av NAV-kontoret sitter på "arbeidsgiverne", dvs arbeids- eller praksisplassene, mens andre sitter på personene som trenger disse plassene, og koblingen blir avhengig av en kommunikasjon som ikke fungerer. Markedsteamene skjermer seg fra de "svakeste" brukerne - det er ikke deres ansvar å finne de som passer i de tilgjengelige praksisplassene. Den avgrensningen som fantes i gamle Aetat (prioritering av "reelle arbeidssøkere", ordinære ledige) synes å ha blitt med inn i de nye NAV-kontorene.