For kort tid siden hadde livet så sterke farger at jeg nesten ikke greide å se på det. Men uten rosa pudderskyer, for med tusen gjøremål, kosestunder, boklesinger,bleieskift, og opprydninger hadde jeg ikke tid til å pakke inn livet. Det var ikke rom for å tro at ting var annet enn akkurat det de var. Det var vakkert, som et abstrakt maleri. Noe jeg bare nesten klarte å begripe, men likevel så hvor fullkomment det var bare ved å se på komposisjonen.