Bokelskere.no

Hvordan har jeg klart å kjempe videre? Det er nesten ikke til å fatte. Det er som å klatre et nærmest ubestigelig fjell, under de verste forhold. Storm, snø, kulde, oksygenmangel, total utmattelse og sykdom. Smerten og utmattelsen har vært fysisk, slik at jeg nesten ikke har kunnet klare å flytte føtene, gjør dagligdagse ting som å lage mat. Jeg har måtte bruke mine mentale krefter til å overvinne utmattelsen og karre meg gjennom gjøremålene. Og sorgen har vært psykisk, slik at jeg nesten ikke hadde mentale krefter til å presse meg videre. Men jeg har kommet meg gjennon snart fire, år og enkelte dager kan jeg tenke: snart er jeg der. På toppen igjen. Selv om jeg allerede neste dag kan ha falt femti meter ned i vonde tanker, uten å vite nøyaktig hvorfor det skjedde akkurat da.