Bokelskere.no

Maia setter seg rolig ved pianoet. Forsiktig spiller hun en og en tone i de dypeste klangene. Sart ogvemodig. Det lyder som fallende tårer som treffer hånden min. I flere minutter sitter hun der rolig og spiller de sørgelige tonene før hun går over til andre, varme, dype toner. Fingrene danser over tangentene og gir de gode klangene et lettere tempo. Uten å bryte det melankolske lydbildet. Jeg ser gråten hennes sveve gjennom musikken, sammen med savnet, og de små barneføttene som løper bortover. Enda en gang skifter hun tempo, til en lysere klang. Klangen av engler som bærer ham med seg til himmelen. Hun spiller lyset som strømmer ned over oss og velsigner oss. Tårene som treffer bakken og guttenes glade lek.[...]Hvem spilte du for? Rikard. Det var sorgen for broren min. For jeg elsket han nemlig så høyt. Så høyt at jeg mista lillebroren min og jeg er storesøstera hans. Og Fillip er den eneste lillebroren jeg har igjen siden jeg har mista storebroren min. Rikard var lillebroren din også. Ja, men han var så mye større enn Fillip.