Vietnam-krigen kunne ikke ha pågått så lenge som den faktisk gjorde hvis det ikke hadde vært menneskets natur å anse personer jeg ikke kjente og ikke brydde meg om å kjenne som betydningsløse selv om de ble utsatt for aldri så mye lidelse. Noen få mennesker har kjempet imot denne mest naturgitte av alle menneskers tilbøyelighet og har gitt uttrykk for medlidenhet med ulykkelige fremmede. Men, som Historien tydelig viser, ja, som Historien skriker ut: "Det har aldri vært så mange av dem"!