Der har vi det, så meget grommere skal det være! roper fruen igjen. Og nu vet jeg hva fru Olsen skal ha på: hun vil sitte i to silkekjoler!
Latter igjen og latter like i taket. Det var så sjelden fru Johnsen sa en vittighet, det hadde vel sine grunner og ingen ventet det av henne. Konsulen markerte nu på stedet at hun var storartet, at hun var briljant!
Men så er det jo at fruen har så vanskelig for å tåle ros, hun ødelegger seg på å undres over hva mon fru Olsen skulle ha på føttene - to par støvler?
Så lo jo alle igjen, men gid hun nu ville holde opp! tidde malerne.