(Skrevet av Liv Esther, som mistet sin sønn)
Det slår meg stadig at vi mennesker er så robuste og sterke. Vi tåler mye mer enn vi tror når vi tråkker på i livets hurlumhei og irriterer oss over bagateller. Mange erfarer også at de får uante krefter fra et sted de ikke visste om, når katastrofene først rammer.Vi er utrolig tilpasningsdyktige, tenker jeg og skammer meg litt - tenk at jeg har tilpassa meg et liv uten mitt eget barn. Så retter jeg ryggen og vandrer videre, slik jeg vet han hadde ønsket og villet jeg skulle gjøre.