Han husker ikke helt hvordan det begynte. Kanskje mest som en lek. For han slanket seg jo ikke. Han har bare fått det for seg at han vil se hoftebeina sine stikke ut. [...] Det er på en måte mer av et prosjekt enn at han direkte slanker seg. Han bare setter seg noen grenser, for å se hvordan han klarer å regulere vekta. Det er mer et forskningsprogram enn en kroppsfiksering, sier han til seg selv. Han setter seg en grense på seksti kilo først, men da han kommer dit, synes han at det er interessant å se om han klarer å komme ned på femtifem. Og så er det spennende å komme ned til femti.