Han forstod at mennesker alltid er fremmede for hverandre, at ingen noensinne lærer en annen virkelig å kjenne, vi kommer til verden gjennom mors mørke fang uten å ha sett hennes ansikt, vi blir lagt i hennes arm som et fremmed vesen, og vi slipper aldri ut av de armene igjen hvilke armer som enn favner oss, hvilken munn som enn kysser oss, hvilket hjerte som enn varmer oss ... Aldri. Aldri. Aldri.