Men når alle har satt seg , kommer plutselig Jonny inn, fem timer for seint denne gangen med håret rett opp, rød i ansiktet. Han er for langt unna til at jeg kan kjenne det, men jeg veit han lukter fyll. Han heller et stort krus fullt med kaffe mens han ler hakkende av noe bare han veit om. På vei fra disken stopper han foran vinduet mot parkeringsplassen og blir stående og se. - Faen også , sier han - kjørte jeg bil til jobben i dag ? Alle ler høyt, slår seg på låra og brøler, men jeg kan se på ansiktet til Jonny at han ikke tuller, han stirrer vantro på den gule Kadetten parkert på skeive der ute.