Når vi legger merke til hvordan enkelte mennesker vet å håndtere sine erfaringer - deres ubetydelege erfaringer i hverdagen - slik at de blir til dyrkbar jord som bærer frukter tre ganger i året, mens andre - og hvor mange er ikke de! - drives gjennom skjebnens brusende bølger, de forskjellige nasjoners og epokers mest mangfoldige strømninger,og likevel alltid blir liggende på overflaten og duppe som en kork, da blir vi fristet til å dele inn menneskeheten i et mindretall(en minimalitet)som vet hvordan de skal gjøre mye ut av lite, og et flertall som vet hvordan de skal gjøre lite ut av mye.