Bokelskere.no

Den vanføre damen fortsatte å slynge ut sine anklager til hun måtte hive etter pusten og tie stille for å ikke ta sin død av det, men ennå hadde hun såpass krefter at hun kunne rette en giktbrudden finger mot den satyren som så sitt snitt til å åpne buksesmekken og blotte sitt ynkelige lem for damene. Det var ingen av kvinnene som lot seg affisere av det, unntatt en sped, sørgekledd frue som betraktet den inntørkede fikenen med en viss ømhet. Hun var forelsket i eiermannen, og om natten lot hun døren til rommet sitt stå åpen for å fortelle ham det.

• Skjøge! mumlet den velhavende enken, men kunne ikke holde smilet tilbake da hun med ett kom til å tenke på den fjerne tiden da hun ennå hadde en mann og han betalte med gullstykker for det privilegium å få slippe til mellom hennes tykke lår, hvilket skjedde med ganske stor hyppighet. Det endte med at hun hadde hele vesken full, så tung at ingen sjømann kunne orke å lempe den opp på ryggen.