-"Det får så være, hvad alle disse allverdens øyne og hjerter nu vil belaste meg for. Det er mitt tap som jeg har at bære. Og om 100 år er alting glemt. Da er endog denne ærede rett glemt, totalt glemt. Alle våre navn her tilstede i dag vil om 100 år være utslettet av jorden og huskes ikke mere, nevnes ikke mere. Vår skjebne er glemt." Det var som om det brått strålte ut noe uhyggelig og menneskefiendsk, en isnende kulde fra den lutende oldingen som stod der foran skranken i den side svarte ytterfrakken sin og gjorde det av med all verden, dødsdømte dommerne sine alt før de hadde uttalt dommen over ham. -"Jeg holder det alminnelige omdømme nokså høyt. Jeg holder vårt norske rettsvesen enda høyere, men jeg holder det ikke så høyt som jeg holder min egen bevissthet om hva som er godt og ondt, og hva som er rett og galt. Jeg er gammel nok til å ha en rettesnor for meg selv, og dette er min. Jeg har ikke villet nevne mitt øvrige materiale som jeg vel også kan ha noe av. Det kan utstå. Det kan vente til en gang siden, til kanskje bedre tider og til en annen rett enn denne."