Det fins alltid et visst ubehag. Alltid. Kokainen hadde fjernet det. Kroppen ble som et skall av fløyel, et skall fyllt av bare glassklare tanker. Uklarhetene var borte, og livet var herlig. Etterpå innså Lennart at det å etterstrebe denne opplevelsen kunne bli en livsoppgave. Så han avsto.