Alt ser jeg, alt registrerer jeg, men uten medfølelse, uten emosjonell deltagelse, har jeg tenkt. Men så observerer jeg jo også observasjonen, og observatøren, og observatørens observatør, og så løser det hele seg opp i absurditeter. Nei, man kan vel ikke være et prosjekt, ikke engang sitt eget.
Sist sett
