Boka kom som gratis "vedlegg" til en postsending fra en nettbutikk. Gratisbøker er i seg sjøl litt mistenkelig, men når boka først var kommet i hus, tok jeg fatt med friskt mot, av to grunner:
1) Handlingen var lagt til Engeløya i Steigen, et vakkert stykke nordnorsk natur, og
2) Såkalte "serier" har jeg ikke gitt meg i kast med tidligere. Nye sjangre er kanskje verd et forsøk, tenkte jeg vel.

Der tok jeg feil. Bortsett fra at replikkvekslingene i boka foregikk på en slags ubestemmelig nordlandsdialekt, kunne dette ha utspilt seg hvor som helst. Og serier skal jeg fortsatt holde meg unna. Såpeopera mellom to (bløte) permer. Lagt opp slik at ingen av de løse trådene i handlingen får noe feste - det må man vente med til neste bok, eller kanskje bok nr. 37. Jeg gremmes.

Jeg synes alltid det er spennende å lese den første boka i en ny serie. Jeg har tidligere lest Havets datter av samme forfatter, den serien var sånn midt på treet etter min smak, så var spent på hvordan jeg ville like den første boka i serien Breidablikk. Jeg synes selve historien som blir fortalt er bra, og tror den kan bli ennå bedre i de fremtidige bøkene. Men denne boka manglet et eller annet, den klarte ikke helt å fenge meg og jeg følte ikke noe behov for å lese den fort for å få vite hva som skulle skje. Enkelte steder i boka er det også blitt byttet om på navnene på personene, som for eksempel en person som går til krambua og når hun kommer frem har det blitt til at det er søsteren hennes som er der og ikke hun som gikk dit. Sånne feil ødelegger også litt av leseopplevelsen. Det kan være litt feil å dømme en serie kun basert på den første boka, men for meg blir dette foreløpig den eneste boka jeg kommer til å lese av denne serien. Kanskje jeg finner på å ta opp igjen serien på et senere tidspunkt, men akkurat nå synes jeg det er flere andre serier som fenger meg mer. Terningkast 3.

Når du sitter med en bok av Trine Angelsen vet du at det er kvalitet du skal til å lese. Og Breidablikk holder det den lover: "Sterkt og vakkert fra Vestfjorden."
For historien om Bera er vakker, tragisk og frimodig. Hun er en fri sjel som blir kastet inn i et nytt liv. Du blir umiddelbart glad i folkene på Breidablikk. Og de to søstrene er svært så fornøyelige. Trines karakterer balanserer så fint mellom godt/vondt at de blir meget troverdige. Og Trines kjærlighet til dyr skinner i gjennom som en naturlig del av handlingen. Miljøet er så godt beskrevet at du føler at du puster samme luft som handlingen utspiller seg i.
Spenningen driver handlingen fremover samtidig som tråder legges ut. Jeg er svært spent på hva som skjer videre i Breidablikk. Her er det nok mye å glede seg til, og som vil fenge meg videre.