Ingen hylle
2019
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Slik virker litteraturen er en lysende studie av litteraturens magi - en analyse av dens bestanddeler og en feiring av dens vedvarende kraft. Her titter en av vår tids mest prominente og stilsikre kritikere inn i selve fortellingens maskineri for å stille noen helt sentrale spørsmål: Hva mener vi når vi sier vi "kjenner" en oppdiktet karakter? Når er en metafor vellykket? Er realisme realistisk? Hvorfor blir visse litterære konvensjoner utdaterte, mens andre holder seg friske? James Wood favner bredt - fra Bibelen, Homer og Shakespeare, til Hamsun, le Carré og Knausgård - i en bok som ser på håndverket i og bak skjønnlitteraturen samtidig som den gir et alternativt blikk på romanens historie. Dette essayet er både lekent og dyptpløyende og henvender seg til den interesserte leser, til alle bokelskere og alle som er nysgjerrig på litterær kvalitet.
Den første utgaven av denne boka kom ut allerede i 2008, men denne utgaven er en helt nyredigert 10-årsjubileumsutgave som på mange måter kan sies å være spesielt interessant for et norsk publikum. I et nyskrevet forord, i redigering av de eldre essayene og i et nytt essay, tar Wood inn over seg noen dominerende litterære trender de siste ti årene, og ser spesielt nøye på den nye realismen og den selvbiografiske trenden, og da med særlig vekt på Karl Ove Knausgård og Elena Ferrante.
Britiskfødte James Wood (f. 1965) har i løpet av tre tiår etablert seg som en av de mest markante og toneangivende litteraturkritikere i verden, med sine artikler i ledende publikasjoner som The Guardian, The New Yorker, The New York Times og The London Review of Books. Foruten flere essay har han også utgitt to romaner, noe som kanskje bidrar til at hans innsikter i hvordan god litteratur blir til får en særskilt autoritet og tyngde.
Forlag Pelikanen
Utgivelsesår 2019
Format Heftet
ISBN13 9788283830378
EAN 9788283830378
Språk Bokmål
Sider 226
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
«Litteraturen skiller seg fra livet ved det at livet er uformelig fullt av detaljer og bare unntaksvis henleder vår oppmerksomhet på dem, mens litteraturen lærer oss å legge merke til ting – for eksempel legge merke til hvordan min mor ofte tørker av leppene rett for hun gir meg en nuss; den borende lyden av en Londondrosje når dieselmotoren går på tomgang; hvordan gamle lærjakker har hvite striper som fettmarmoreringen i et kjøttstykke; hvordan nysnø «knirker» under føttene; hvordan spedbarnsarmer er så lubne at det ser ut som om de er surret med hyssing (de andre er mine, men det siste eksemplet er hentet fra Tolstoj).
Denne læringen går begge veier. Litteraturen gjør oss til bedre iakttagere av livet; vi fortsetter med å øve oss på selve livet; noe som i sin tur gjør oss til bedre lesere av detaljer i litteraturen; noe som i sin tur gjør oss til bedre lesere av livet. Og så videre og så videre. Du trenger bare å ha undervist i litteratur for å innse at de fleste unge lesere er dårlige iakttagere. Selv vet jeg ut fra mine egne gamle bøker, som jeg skriblet uhemmet i da jeg var student for tjue år siden, at jeg stadig vekk anerkjennende streket under detaljer og bilder og metaforer som nå slår meg som middelmådige, mens jeg glatt overså ting jeg nå synes er vidunderlige. Vi vokser som lesere, og tjueåringer er relativt jomfruelige. De har ennå ikke lest nok litteratur til å ha lært av den hvordan den bør leses.»
Sitatet over er fra kapitlet Detaljer i Slik virker litteraturen av James Wood i første gang utgitt i 2008. Den reviderte utgaven ble gitt ut i 2018, og den norske utgaven jeg har kjøpt og lest ble utgitt i 2019.Jeg er i gang med å lese boken for andre gang. Ikke uten grunn. Første gang ble det for hastig, harelabb-lesing. Ikke tok jeg meg tid til å slå opp ord som er ukjente for meg som ikke har utdannelse innenfor litteratur.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket