Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Ny herlig roman fra forfatteren av Å telle duer. Jean-Pierre er enkemann, pensjonist, misantrop og alene i livet. En natt faller han på mystisk vis i Seinen, men blir reddet av den unge gutten Camille. Jean-Pierre tilbringer dagene på sykehuset, lenket til sengen, og bestemmer seg for å få tiden til å gå ved å skrive om livet sitt og det han har opplevd - om samlivet med den høyt elskede konen, om broren, vennen, foreldrene og besteforeldrene. Camille kommer på besøk, en politimann stikker stadig innom,og en liten, rund fjortenårig jente som stadig sjekker facebooksiden sin på pc-en hans blir etter hvert en overraskende venn. Til slutt begynner selv Jean-Pierres harde skall å slå sprekker. Marie-Sabine Roger har igjen skrevet en hjertevarm fortelling om uventede møter mellom ulike mennesker, full av livsvisdom og humor, til glede for alle som likte Å telle duer, Pinnsvinets eleganse og bøkene til Anna Gavalda.
Forlag Pax
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788253035895
EAN 9788253035895
Språk Bokmål
Sider 220
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSelv er jeg en vantro, og det er jeg stolt av. Hvorvidt folk tror eller ikke tror, får være deres eget problem. Hver og en må gjøre som best en kan med livet, med døden, med spørsmål uten svar og tvil uten valg. Men ingen skal komme her og fortelle meg hva jeg skal tro på og hva jeg skal gjøre.
Å være alene, det betyr også å aldri bekymre seg for noen.
Livet dytter oss rett fram, og det er ingen rasteplasser å ta en pause på underveis, ingen rundkjøringer der vi kan snu og dra tilbake.
Men man kan ikke leve på det usagte. Spørsmålene som aldri ble stilt, ordene som aldri ble sagt, lå strødd utover gulvet som glasskår. Etter noen år gjorde hvert skritt vondt.
Skal man reise langt, er det best ikke å ha for mye å drasse på.
For det andre kan jeg ingenting om ungdommer, med god grunn, men jeg er redd de fungerer på samme måte som med kattunger og hundevalper: kommer du i skade for å stryke dem ên gang bak ørene, tar det ikke lange stunden før de pisser i krokene og slenger seg på sofaen. Skal ikke ha noe av det her, jeg vil ha ro og fred.
Men han tilhørte den mennesketypen som ville fått gnagsår i kjeften om han hadde sagt et vennlig ord eller gitt en kompliment.
Det er bare å innse det åpenbare, de fleste kvinner har ikke bruk for oss menn: En liten eske med sjokolade kan fint erstatte orgasmen.
Sykepleieren skal komme og stive meg opp tretti grader, om fire-fem dager. Jeg holdt på å svare at det var mer enn jeg hadde ventet, i min alder. Jeg lot være. Ingen grunn til å risikere repsalier på grunn av grisete humor. Likevel...
Ubehjelpelighet som kommer fra hjertet, er lettere å tilgi enn bekvemmelig taushet.