Vil vi leve et betydningsfullt liv, må vi ha klart for oss at det ikke skjer av seg selv. Vi må ta bevisste valg i forhold til drømmene våre, og vi må sette oss mål som sikrer at vi kommer litt nærmere for hver dag.

Sannheten i Guds Ord kan sette oss fri. For å erfare denne friheten, må vi først bli i Hans Ord. Mange av oss blir aldri fri fordi vi har bare en vag kunnskap om Ordet, eller vi refererer til det altfor sjelden. Vi lar det ikke bli en livsstil å bli i det. Nøkkelen til frihet er å kjenne sannheten, for det er sannheten som setter oss fri.

Ser vi for oss drømmen vår, er det lettere å holde fokus og bli på sporet, og da er det lettere å gjøre det som må til for å realisere den.

Den (Bibelen) er full av fortellinger om mennesker som stod overfor umulige situasjoner. Men så snart Gud kom med i beregningen, ble disse menneskene i stand til å utrette tilsynelatende umulige ting.

Babyen skulle gå, snakke, tenke, drømme, lære å lese og skrive, forholde seg til andre og gjøre store ting for Gud. Det var vanskelig å forestille seg at alt dette skulle vokse fram fra det som for øyeblikket bare kunne sees i et mikroskop.

Uansett hvor skummel situasjonen eller omstendighetene måtte virke: Gud er større.

Han har gitt oss det vi trenger for å komme oss gjennom disse stormene, og Han lover å holde oss oppe midt i prøvelsene. Han er der sammen med oss og heier oss videre, slik at vi kan bli alt Han sier vi kan være.

Ubesluttsomhet kan føre til at vi mister drømmene våre. Noen ganger blir vi sittende på gjerdet og nøle så lenge at mulighetene seiler sin egen sjø, uten oss. Kan hende prøver vi til og med å åndeliggjøre besluttsomheten vår ved å overbevise oss selv om at vi ikke har hørt fra Gud. Visst skal vi be om Den Hellige Ånds ledelse, men jeg tror at Gud venter på visse beslutninger fra vår side før Han åpner eller stenger en dør.

En av yndlingsbøkene mine da jeg var liten, var "Den lille larven Aldrimett." Som det lille insektet spiste! Han stappet i seg alt han kom over, epler, kaker og alt mulig. Da han endelig hadde spist seg mett og hadde vokst seg tolv ganger så stor som han var til å begynne meg, surret han seg inn i en kokong for å sove det av seg. Siste side var den aller beste, for da hadde vår lille venn blitt en vakker sommerfugl. Det var metamorfose (forvandling). Slik er det med oss også. Skal vi oppleve forandring i selve naturen vår, må vi surre oss inn i Guds Ords kokong. Tenk "larve" når du sitter i yndlingsstolen din og leser i Bibelen. Det er som om du spinner din egen, åndelige kokong. Det er i den trange kokongen det usynlige verket skjer.

Selv om dette kan virke helt ordinært og uvesentlig nå, kan Gud ta det som ser så ubetydelig ut for øyeblikket og bruke det til noe imponerende.