Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
I 1925 utkom Olav Audunssøn i Hestviken, en historisk roman fra slutten av 1200- og begynnelsen av 1300-tallet. Romanen fører på mange måter videre tematikken fra Kristin Lavransdatter - det handler om skyld og anger, om konflikten mellom egenviljen og gudsviljen. Den trenger også inn i puberteten og seksualitetens mysterium, og viser det følelseskaos den seksuelle oppvåkning kan føre med seg.
Forlag De norske bokklubbene
Utgivelsesår 1981
Format Innbundet
ISBN13 9788252505481
EAN 9788252505481
Genre Historisk litteratur Klassisk litteratur
Omtalt tid Middelalderen
Språk Bokmål
Sider 256
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En fantastisk bokserie i fire deler. Bør absolutt leses.
På høyde med Kristin Lavransdatter.
En skildring av livet i middelalderens Norge.
Vi blir kjent med Ingunn og Olav som hver for seg lever i en kamp mellom hva som er rett og galt. Hvordan er det å leve i et samfunn der tradisjon og religion råder? Der ære og sømmelighet er tungtveiende, og der en enkelt hendelse kan hjemsøke deg resten av livet...
Er kjærligheten til ektefelle, barn eller Gud den viktigste?
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSå var det som hans øyne mistet se-kraften utover, og blodet strømmet sammen, hjem i hjertet, så han ble kald utenpå som en død mann. Alt dette var liksom inni ham: hans egen sjel var som dette hus, eslet til kirke, men øde, uten Gud; mørke og uorden rådet inne, men de eneste gnister av lys som brant og sendte ut varme, flokket seg om billedet av den utestengte Herre, Krist korsfestet, bærende tyngden og kvalene av hans synd og fortvilelse. - Vade, et amplius jam noli pecare -.
Min Herre og min Gud! Ja Herre, jeg kommer - jeg kommer for jeg elsker deg -. Jeg elsker deg, og jeg skjønner det: Tibi soli peccávi, et malum coram te feci -. Mot deg alene er det jeg har syndet, og det onde har jeg gjort for deg -. Han hadde sagt disse ordene tusen ganger, ognu først visste han, at dette var sammheten som samlet alle sannheter i seg som i en kalk -.
Han løftet sitt ansikt:
'Det er sant, Ingunn, at noe godt har vi hatt her i Hestviken - med det at vi var venner alltid. Syk eller sunn, keg hadde deg hos meg alltid, og jeg har hatt deg kjærest av alle mennesker på jorden, [...].
I mere enn tre år hadde han gått ut og inn mens hun lå strakt hen deri sengen, martret, uten å orke røre annet enn hodet og hendene -. Herre Jesus Kristus, hadde det vært så meget verd for ham, bare at hun var til -!
Men i natt, da han ferdedes her under vintermånen som en som er bortrykket ut av tiden og livet, tett innunder evighetens bredd, skjønte han at det var sant, det som han hadde hørt i barndommen: synden over alle synder, det er å fortvile om Guds barmhjertighet. Nekte hint hjerte som lansen har stunget igjennom, å få tilgi. I det kalde, blendende lys så han at det var jo denne kval som han hadde fått friste selv, såvidt som en manns hjerte kan speile Guds hjerte - som vassdeplene i veisølen kan holde billedet av en stjerne, brutt og skjelvende, under natthimmelens stjernekav.
Her er skjønnlitterære bøker frå 2011, litt hulter til bulter pga.teknisk feil. Det var eit godt leseår.