Det var noe annet også, et minne, kanskje bare noe så ubetydelig som den hastige skyggen over farens ansikt den høstdagen da hun for første gang skulle være med for å fiske kreps i sjøen. Men hvordan skulle hun som barn finne ord som forklarte det uforklarlige? En flyktig skygge, fortrolig, men like fullt sørgmodig mens han tente en sigarett. For er ikke skyggen det mest paradoksale av alle vesener?

Etter farens død bryter Kerstin opp og reiser til et lite sted ved kysten nordvest i Frankrike. Men på pensjonatet, med sine hemmelige dører og sine fåmælte, skyggeaktige skikkelser, utsettes hun for forstyrrelser og skremmende trusler. Hun befinner seg i et drømmeaktig landskap med forrevne klipper, vintermørke brenninger og dype grotter. Og da en ung gutt blir funnet død ute ved kalksteinsbruddet, blir Kerstin trukket inn i en rekke gåtefulle hendelser som utspiller seg på det ødslige stedet.

Tragedie under drivende skyer er en både oppløftende og sørgmodig mysterieroman, skrevet frem i et rikt og fortettet språk.