Stanislaw Jerzy Lec tilhørte som få andre dette unike kulturbelte
som strekker seg over Mellom-Europa fra Paris til Krakow, Warszawa
og Lvov i øst - dette belte av kaféer man bare unntagelsesvis
finner maken til lenger nord eller syd.

Klientelet er allehånde fra eldre, forfinede overklassefruer som
ennå ikke har oppdaget at Polen har hatt regimeskifte, til unge
bohemer og kunstnere som lever og tenker ubundet av ethvert system.
De unge elskende som utveksler små hemmeligheter over to glass
winiak. Den aldrende professor som trett søker seg gjennom kafeens
aviser uten å finne noe særlig av interesse i den sensurerte presse.
Den ensomme student med sin lille bokstabel ved siden av en mini-
kaffe.

Det var i dette miljø Lec forfattet sine aforismer. Det var her
han hadde sin lille menighet, de utvalgte som han lot aforismene
regne over. Lec var måteholdsmann. Det var da heller ikke
nødvendig å sprite opp spiriten i hans selskap.

( / / )

Fakta er alltid nakne, enda om de er kledd opp etter siste mote.

-

Tanker er som lopper. De hopper fra menneske til menneske.
Men biter ikke på alle.

-

Det krever en masse tålmodighet å lære tålmodighet.

-

Kannibaler foretrekker de ryggradsløse.

-