Den tyske journalisten og forfatteren Harald Jähner gir i denne prisbelønte boken et bredt og detaljert bilde av livet i Tyskland i den umiddelbare tiden etter krigens slutt: Kvinnene i Berlin som ryddet i haugene med murstein; ruinen som kulisse i det nye motebildet, og som ramme for et improvisert uteliv, dans og nye romanser; de alliertes pedagogiske programmer for å avnazifisere tyskerne, både i litteraturen og i kunstlivet; svartebørs og kampen for å overleve i hverdagen.

Jähner tegner et nærgående portrett av den tyske befolkningens mentale tilstand, der deres egne lidelser helt fortrengte de forbrytelser Nazi-Tyskland hadde begått. Ektemenn vendte forkrøplete og ydmykete hjem til kvinner som hadde skapt seg et eget liv, og millioner av tyskere var revet bort fra sine hjemtrakter og ble omplassert i områder av landet som ofte hadde hatt liten berøring med krigen. Dette resulterte i store interne spenninger, men var også blant de grep som skapte ny energi og dynamikk i det nye Tyskland som måtte bygges fra grunnen av.