Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
«Det jeg ikke skjønner, sier hun, er hvordan man kan si at et land er konkurs. Har liksom fjellene våre gått konkurs også da? Har Gullfoss tørket inn? Det er jo ikke sånn at noen bare kan skru av lysene og si at ok, nå stikker vi. Et land forsvinner ikke bare fra kartet. Vi er jo fortsatt her.» Kristín jobber som nattevakt på et hotell i Akureyri. På mobilen har hun et bilde hun ser på mens hun står alene i resepsjonen, et bilde fra 2009, da Island var i ferd med å dukke under. Hun lever seg inn i historien til jenta på bildet, Aurora, og lar historien leve seg inn i henne. Hvor mye kan man lese ut av ett enkelt bilde? Og hvor mye forsvinner dersom man en dag bestemmer seg for å fjerne alt man noen sinne har lagt ut på nettet? Aurora er en roman om vennskap, om finanskrise, pønk og natur. Om en revolusjon som kanskje aldri kom. Den handler om spor som slettes, og spor som settes. Om å lete etter fotfeste i et land som er i ferd med å gå opp i limingen, og å lytte til hjertet, selv om hjertet bare slår.
Forlag Flamme
Utgivelsesår 2018
Format Innbundet
ISBN13 9788282882644
EAN 9788282882644
Serie F° (337)
Språk Bokmål
Sider 253
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det er underlig at denne boken har fått så lite oppmerksomhet. Plukket den tilfeldig ut av en bibliotekhylle, siden temaene som ble illustrert tiltalte meg; island, fotografi, musikk, statsvitenskap, miljøpolitikk, vennskap, natur, finanskrise; så bestemte jeg meg for å lese den. Og så viste det seg å være en av de aller aller fineste bøkene jeg har lest. Forfatteren har inngående lokalkunnskap om islands geografi, geologi, politikk og musikkbransje. Storkoste meg og lærte mye, og vennskapet mellom Aurora og vennene hennes som befinner seg midt i finanskrisen og den politiske krisen på Island i 2009, er så vart og vakkert skildret. En av de bøkene hvor karakterene og stedene blir så levende at en nesten ikke tror at det hele er oppdiktet. Og så leser man sakte, fordi man ikke vil at boken skal ta slutt. Håper virkelig alle plukker opp og leser denne! Den fortjener sånn å bli lest. En helt vidunderlig bra bok! Og i tillegg en debutroman. Shit ass! <3 Kjære Rune F. Hjemås, please gi meg en oppfølger til denne!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketI brystet ligger hjertet og holder rundt livene våre, på størrelse med en knyttetneve, en rød boksehanske i livslang kamp mot døden.
Du vet, det ligger drøssevis av fraflyttede gårdsbruk rundt omkring. Steder folk bare har forsvunnet fra. Det fine er at nå kan andre bruke de samme stedene å forsvinne til.
Tingene vi omgir oss med. Noe av oss trekker inn i dem, blir værende. Og jeg tenker på alle tekstene og bildene vi legger igjen uten å tenke at det er det vi gjør, det slår meg at de minner om biologiske spor, etterlatt genmateriale som puslet sammen kan fortelle hvem vi er eller var; molekyliære avtrykk som lyser i mørket, digitale omriss av oss.
Visste du at hjertet til blåhvalen er like stor som en bil?
Da de kom inn igjen, hadde et av de andre bandene allerede gått på scenen. Aurora lyttet til musikken og tenkte at det hørtes ut som om de forsøkte å jage hverandre opp en bratt trapp.