Det tok veldig lang tid før jeg kom inn under huden på personene i boken. Sikkert fordi det er et relativt stort persongalleri og ingen jeg identifiserte meg med. Jeg syntes handlingen var uinteressant og trakk litt på geipen. Jeg kjedet meg gjennom den første tredjedelen av boka, men så skjedde det gradvis noe. Jeg ble dratt med inn i livet til de ulike familiene, og det var da jeg ble bedre kjent med ungdommene at jeg kjente at dette var noe for meg.

Rowling har en egen måte å lage intrikate og troverdige personer på. I denne boken møter vi et tjuetalls personer som enten er familie, venner eller bekjente på et vis. Det hele starter med et dødsfall.

Det tar litt tid å få grep om boka siden historiens fremdrift blir skildret i lys av de forskjellige personene i boka. På denne måten får vi et unikt innsyn i småbylivets plusser og minuser, store og små hemmeligheter og hverdagsdrama. Jeg trodde ikke jeg skulle like denne fortellerstilen da det brukes kort tid på samme person, men plutselig klikket det på plass og jeg tenkte ikke noe mer på det. Det er til tider tøffe liv og uheldige samfunnssituasjoner som blir skildret og boka har et våkent øye på vårtidens samfunnsoppbygging.

Jeg ble genuint grepet av handlingen og den delen av siste boken gikk unna. Jeg anbefaler den!
Les den hvis du har sans for underholdende litteratur, skiftende fortellersyn og ikke er redd for å lese om samfunnets og familiers bakside...